Selv om kakkelovnen som fenomen har en veldig lang historie, er det hovedsakelig i løpet av 1700-tallet at den ble utbredt som en varmekilde i svenske hjem. De tidlige kakkelovnene brukte mye ved og var ikke så veldig varmeffektive. I løpet av 1700-tallet var den svenske staten derfor bekymret for det store forbruket av brensel, og det ble besluttet å undersøke muligheten for en mer effektiv kakkelovn. De to herrene Carl Johan Cronstedth og Fabian Wrede fikk oppdraget, og i 1767 så den moderne kakkelovnen dagens lys! De presenterte da en tegning med svingete røykrør, spjeld og ventiler. En konstruksjon som beholdt varmen betydelig lenger enn de eldre modellene, og som slapp mye av varmen direkte ut gjennom skorsteinen. I den moderne kakkelovnen utnyttes nesten all varmen fra røyken, slik at en enkelt fyring kan holde et rom varmt i 10-12 timer.

Selv om konstruksjonen etter 1700-tallet siden stort sett er den samme, endres utformingen og dekoren av kakkelovnen over tid, i takt med den rådende arkitektoniske stilen. 

Ny-renessansen

I de borgerlige hjemmene i 1880-årene ble kakkelovnen ofte tilpasset ut fra hvilket rom den ble plassert i. Den mest dekorerte ovnen plasseres i stuen, mens det på soverommene ble valgt enklere varianter. I løpet av denne perioden var det populært med kakkelovner med mørke fliser med relieff. De enklere modellene var hvite med glatte fliser, med en utsmykket topp (se bilde 2). Ungdom I løpet av 1900-1910 er kakkelovnen den vanligste varmekilden i de nybygde husene. 

Jugend-stilen

Kakkelovner ble ofte laget helt hvite og med blanke kakler, med forskjellige dekorative elementer, som relieffer på frisen og kronen. Klassiske jugendmotiver hentet fra planteriket, som kongler, eikeblader og solsikker var vanlige elementer.

Nasjonal romantikken

I denne perioden (1910-1920) ble kakkelovnene ofte dekorert med gamle, nordiske mønstre med for eksempel blomstergirlandere på deler av ovnen. Det ble også vanlig å lage kopier av ovner fra 1700-tallet. Flisene kunne for eksempel være glassert med tonet tinnglasur for å få et mer "defekt" og håndlaget utseende. I løpet av den nasjonalromantiske perioden lages både runde og flate kakkelovner, med ensfarget fliser i grønt eller blått med relieff. Den skapformede kakkelovnen med en konisk øvre del er ny for perioden (se bilde 3).

1920-tallet

Da sentralvarmen innføres i byene, blir ikke kakkelovnen viktig på samme måte som før. For hyggens skyld ble det nå vanlig å installere peiser, som ofte ble plassert i hallen og fine rom. Den tidstypiske kakkelovnen har rette linjer, en hylle og er kledd med kakler eller marmor. Skjell er vanlig dekor.