Perlestaffpanel ble introdusert allerede på 1800-tallet og ble raskt populært, spesielt i villaer. Dette vakre panelet har mange bruksområder og kan brukes til alt fra tak og innvendige vegger til brystpanel eller bak oppvaskbenken.

Det som skiller perlestaffpanel fra vanlig panel, er at den har en opphøyning på fjæren - en perle. Denne avrundede avslutningen på den ene siden av panelbordet løper altså som en perle langs hele lengden. Det sies at perlens oppgave er å kaste en liten skygge over glipen som kan oppstå mellom panelbordene når treet beveger seg, og gjøre denne mindre synlig.

Dersom du ønsker å montere perlestaffpanel på et bad, er det viktig at treverket behandles med for eksempel linoljemaling. Sørg for å først grunne med Linoljefärg - grund før du påfører det siste strøket linoljemaling, i ønsket farge. Vi anbefaler ikke å sette perlemor direkte i dusjområdet.

Perlestaffpanelet monteres helst med en 50 mm dykkert og kan males, lakkeres eller brukes som det er.

For å tidfeste et perlestaffpanel er det enklest å se på bredden på plankene. Den tidlige perlestaffen fra 1800-tallet var ofte bredere (ca. 120 cm) og kraftigere enn de 1900-tallets tynnere og smalere planker.

Perlestaffpanelet på det første bildet er 95 mm bred og malt med linoljemaling i NCS-kode 1502-Y.