Fra begynnelsen handlet tapetsering ikke først og fremst om estetikk, men mer om isolering av kalde og trekkfulle vegger. Det vakre mønsteret var en bonus som fulgte med på kjøpet. I dag har ikke tapet den samme praktiske betydningen, men benyttes når man vil endre og fornye et rom. Eller, selvfølgelig, hvis du vil restaurere og få tilbake en følelse av svunnen tid.

Slutten av 1800-tallet

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet hentet man inspirasjon og mønstre fra eldre stiler, og man ser ofte trekk fra gotikk, rokokko, renessanse osv. i tapeter fra denne epoken. I de mer velstående hjemmene valgte man forskjellige stilarter til ulike rom. Det var populært å imitere andre materialer og man valgte kanskje et tapet med eikeådring i hallen, mens spisestuen ble tapetsert med imitasjon av gyllenlær eller et mørkt tapet i ny-renessansestil. I salongen var det populært med ny-rokokkotapet som imiterte tekstil og i hovedsoverommet hadde man gjerne tapet i orientalsk stil. På soverommene ellers valgte man ofte frodige blomstermønstre. Den røde tråden var imidlertid en tung, mørke fargeskala som skapte en trivelig og hjemmekoselig følelse.

Tidlig på 1900-tallet

Rundt århundreskiftet ble hjemmene gradvis lysere og luftigere, og idealet var et lyst og harmonisk miljø. Jugendstilen og den engelske Arts & Crafts-bevegelsen fikk fotfeste, med blant andre William Morris som frontfigur. Hans tapeter er preget av elegante blomster- og plantemønstre. Fargekombinasjon med grønt, gult og mursteinsrødt på lys bakgrunn, og spesielt gobelengtapet med løvverk, blomster eller frukt er typisk for denne tiden. Tapetborder ble populære og plasseres som avslutning mot taket. Imidlertid var ikke alle klare for den nye lyse trenden, så mange hjem holdt seg fortsatt til de tyngre, konservative mønstrene.

1910-tallet

Da man ble lei av jugendblomstene og de slyngede mønstrene, ble mørkere gobelengtapet populært. I spisestuen tapetserte folk med mønstre som ga inntrykk av tekstiler med vevd struktur. Småmønstret tapet med vertikale mønsterborder fantes i mange hjem. Blomsterbuketter eller fruktkurver var vanlige motiv, og mønsteret ble repetert og forskjøvet på annenhver rad.

1920 og Art Deco

Det sarte utrykket og elegansen som preget art deco-stilen i Sverige, ble senere kalt Swedish Grace. De som omfavnet denne nye stilen foretrakk å tapetsere rommene med geometriske mønstre, en kombinasjon av linjer, sirkler, trappeformer og stiliserte blomster på en bunn av ubleket papir. Fargevalget var igjen mørkere, og gjerne i gull og svart mot en lys gråbrun eller varm gul bakgrunn, alternativt i blågrå og blågrønne toner mot en bunn i matt sølv. Mønstrene var inspirert av Orienten, med for eksempel japanske blomster.