Vinduer sammenlignes ofte med husets øyne og spiller en stor rolle i fasadens uttrykk. Her vil vi se på hvordan vinduet har utviklet seg over tid!  Det er to viktige faktorer som har vært viktige for utviklingen og utseendet til vinduene - dels muligheten for å lage større åpninger i husets vegger og dels muligheten for å produsere større glassruter. Det at man har tilstrebet større og flere vinduer skyldes ikke bare et større behov for dagslys, men også ønsket om å skape en elegant og verdig fasade. Samtidig har man selvfølgelig alltid måttet balansere for varmetap i de kaldere vintermånedene og startet med det som har vært mulig økonomisk, ettersom vinduer alltid har betydd en ekstra kostnad.

Sprossene sladrer om vinduets alder

Sprossene fungerer som en slags hjelpekonstruksjon slik at man kan montere flere, mindre glassruter i en ramme, men de og er også viktige for å aldersbestemme vinduet. Det har nemlig ikke alltid vært mulig å produsere så store glassruter som i dag. Sprossene hadde ikke bare en teknisk funksjon, men bidro også til det estetiske uttrykket. Å bruke profilerte sprosser er for eksempel en måte å få vinduet til å passe til fasaden ved å matche andre snekkerarbeider. Vindusbeslagene kunne være detaljerte og dermed også ha en dekorativ funksjon, selv om de ofte ble malt i samme farge som rammen.

Blindvindu - for syns skyld

For å få en ensartet og symmetrisk fasade på hus med en variert planløsning, kunne det skje at det ble laget såkalte blindvinduer, dvs. falske vinduer som ble malt på panelet eller gipsen. Det finnes også eksempler på blindvinduer utstyrt med ekte glassruter foran en svartmalt tre- eller gipsoverflate. For at vinduet skulle se ekte ut, var det viktig at bunnflaten var svart og at de andre detaljene var så nær de virkelige vinduene som mulig.

Typiske vinduer rundt århundreskiftet

Sent på 1800-tallet

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble vinduene ofte inndelt i midt- og tverrpost. De to øverste rutene er kvadratiske, mens de nederste to er større og rektangulære. Tverrsposten hjelper til med å bære vekten av de store glassrutene. Vinduene i hus bygget i denne perioden åpnes vanligvis utover, og består av enkeltvinduer som lukkes ved hjelp av haspe og hake.

Tidlig på 1900-tallet 

T-postvinduer blir nå populære, dvs. relativt enkle vindusrammer med to høye vindusruter nederst og med en horisontal ramme øverst. I Jugendperioden kunne vinduene i mer eksklusive hus være spesialdesignet og de fikk gjerne mykere former, som buet overdel. Det var også vanlig med smårutete vinduer, i noen tilfeller var hele vinduet rutete og i andre tilfeller kun de øvre delen. På dette tidspunktet hadde sprossene egentlig ingen praktisk funksjon, kun estetisk. Innadslående, koblede vinduer blir mer vanlig, noe som betyr at rammene blir kraftigere. Dersom vinduet konstrueres uten midtpost lukkes de nedre rammene med espagnoletter, mens de øvre lukkes ved hjelp av en vindusvrider eller med klemmer.

1920-tallet

Det klassiske vinduet fra 20-tallet har to vindusrammer, som hver er delt inn i tre ruter. Vinduene er enten koblet og slår innover uten midtpost, eller slår utover og har midtpost. Sprossene er profilert med en enkel profil; kvart- eller halvstaff.

1930-tallet

På 1930-tallet påvirket funksjonalismens idealer utseendet til vinduene. De fikk enklere rammer med store glassflater, uten midtpost og sprosser. Vinduene ble fortrinnsvis plassert i sammenhengende bånd, med to eller tre ruter.